Dag 15 - PATTERN RELEASE PROCESS - OSTEKLOKKEN (PRP)

Posisjon 1 = inne i osteklokken      Posisjon 2 = i din egen vertikalflyt

 

Posisjon 1 (Jeg foreslår at du bruker PDF filen der får du tegninger som forklarer stegene.)

Siden du skal få deg selv tilbake i balanse, starter du med å tenke på noe som gjør at du kommer ut av balanse. Når du senere skal bruke denne øvelsen spontant, da tenker du på noe som dukker opp akkurat der og da. Det kan være sinne, frustrasjon, sorg, frykt, angst, smerte, eller det kan være tanker som svirrer rundt i hodet, eller et mønster som du vil endre på, en uvane.

 

Nå kan du lukke øynene.

 

Tillat at følelsene, tankene eller mønsteret (vanen) bygger seg opp rundt deg. Det er som om du står i en osteklokke.

 

Spør deg selv om du kan få se, føle og høre alt fra fortiden, nåtiden og fremtiden som er relatert til dette mønsteret, disse tankene og følelsene. Se om du kan tillate at energien utvider seg rundt deg, helt til at alt som har med dette mønsteret, disse følelsene, smertene eller hva det nå er, omgir deg. Kanskje føles det som en masse, kanskje er det som en grå masse, brun eller en annen farge. Tenk at massen er som en osteklokke som er over deg, rundt deg, dekker hele deg. 

 

Nå kan du puste dypt inn. Og samtidig som du puster helt ut, puster du deg selv ut av denne osteklokken. Samtidig tar du tar et skritt bakover for å komme helt ut av osteklokken. 

 

Posisjon 2: 

Nå, samtidig som du puster inn - hold rundt tommelen, slik du gjorde i starten: Den ene hånden holder rundt tommelen på den andre hånden. Kjenn at du nå er som et tre. Du har røtter ned i bakken. Du puster inn gjennom toppen av hodet, ned til navlen. Pust ut ned i jorden, ned i røttene. Pust inn og opp i energifeltet som omgir deg til navlenivå. Så, pust ut og helt opp til toppen av energifeltet. Fortsett med det mens du ...

 

Kjenn at du er adskilt fra osteklokken som står foran deg. Se om osteklokken har en spesiell farge, er den tett eller hvordan ser den ut? Hvis du skulle ha gitt den et navn, hva skulle det ha vært? Og hvis den hadde en lyd, hvordan ville lyden høres ut? Hele tiden, kjenn at osteklokken er utenfor deg.

 

Nå, når du kjenner at du ikke er denne osteklokken, at du virkelig er atskilt fra den, kan du puste inn - dypt og sakte - samtidig som du slipper taket i tommelen og en gang til går inn i osteklokken foran deg og lar oppmerksomheten din være tilbake i senteret av osteklokken.

 

Posisjon 1:  

Samtidig som du puster ut, .... lar du deg påvirke av følelsene, tankene, smerten, mønsteret som omgir deg. Se om du nå kan virkelig tillate deg å føle hvordan dette påvirker deg, hvordan disse følelsene, emosjonene påvirker tankene dine, kroppen din, pusten din, hvordan det påvirker dine relasjoner med andre, hvordan det påvirker dine tanker om deg selv, ditt selvbilde, ditt selvverd. Kjenn hva det har gjort med deg, hvordan har det påvirket det du har sagt til deg selv og andre, det du ikke sa, det du har gjort eller latt være å gjøre. Hvordan dette har holdt deg tilbake fra å være deg. Den du vil være.

 

Når du igjen er klar, kan du puste dypt og sakte inn. Og samtidig som du tar en rask utpust, beveger du deg helt ut av denne osteklokklignende massen. Løft  den og skyv den av deg samtidig som du tar et skritt bakover.

 

Posisjon 2:  

Nå, samtidig som du puster dypt og sakte - hold rundt tommelen og begynn å pust inn gjennom toppen av hodet. Føl at røttene dine er dype og solide. Du er i ditt eget space. PPuster inn gjennom toppen av hodet, ned til navlen, ut dypt ned i røttene. Puster inn og opp i energifeltet som omgir deg med lys, helt opp til navlenivå. Puster ut og opp i toppen av energifeltet. Fortsett og pust inn gjennom toppen av hodet. Kjenne at du er tilbake i deg selv, du er vertikal og du har kontakt med jorden?  

 

Kanskje føler du glede og harmoni fylle deg, nå som du er helt adskilt fra osteklokken. Hvis det er noe som du har tatt med deg fra osteklokken, dra det ut og send det tilbake i osteklokken. 

 

Legg merke til forskjellen på dette mønsteret (de følelsene og tankene, den smerten eller hva det nå er som er i osteklokken) og den du virkelig er! Legg merke til hvor fredfull du føler deg nå som du er fri og uavhengig av denne energien, dette ubevisste mønsteret!

 

Forestill deg at osteklokken blir mindre og tettere. Nesten som en stor ball eller ballong. Ta den i hendene og løft ballen opp og til venstre for deg (eller høyre hvis det føles mer rett for deg). Send den litt lenger fra deg, så du har den på avstand. Kjenn at den virkelig er adskilt fra deg. La den gå dit den ønsker å gå, tilbake i tid. Kanskje enda lengre vekk, kanskje lengre opp. Kanskje er det en ramme rundt den. Hvilken farge har rammen? 

 

Du ser den fremdeles, men du kan også se at den er så langt vekk at den må tilhøre fortiden. Kanskje er den til og med blitt et lite sort-hvitt bilde.

 

OK, nå skal du gå tilbake inn i osteklokken en siste gang. For at du skal være sikker på at underbevisstheten din har fått med seg at dette hører fortiden til, og at du nå er klar til å gi slipp på denne energien eller mønsteret som ikke lenger er en del av deg.  

 

Ta et skritt frem og trekk osteklokken ned og over deg, rundt deg.  Oppmerksomheten din er tilbake i senteret av osteklokken.

 

Posisjon 1:  

 

Samtidig som du puster ut, og drar osteklokken over deg kan du kjenne hva som skjer i kroppen din, i tankene, hvordan den påvirker pusten, selvbildet ditt … Hva skjer med deg på alle plan, både bevissthet og ubevisst? Selv om du ikke vet hva som skjer i det ubevisste sinnet, er det noe i deg som vet.

 

Og samtidig vet du at dette ikke er deg, og det hører fortiden til.

 

Når du er rede til å forlate disse ubevisste tankene og følelsene for alltid, puster du dypt og sakte inn. Samtidig som du tar en rask utpust, beveger du deg helt ut av denne osteklokken og sender den opp til venstre (eller høyre, hvis du kjenner at det er rett for deg) samtidig som den blir mindre.

 

Posisjon 2: 

Nå, samtidig som du puster sakte - og holder rundt tommelen, kjenner du treet som vokser inni deg. Kjenn på røttene, føttene som virkelig står solid på bakken. Undersiden av fotsålene … Kjenn den indre støtten av ryggsøylen, helt inn i kjernen …. kjennbunnen av bekkenet … forestill deg at det en søyle av energi som går gjennom deg og langt ned i jorden. Du har kontakt med den du virkelig er.

Pust inn gjennom toppen av hodet, ned til navlen, pust ut og ned i jorden. Nå kan du bare puste inn fra jorden, opp i bekkenet og opp til like under navlen. Pust ut oppover og gjennom toppen av hodet. Bare  pust opp og ned lyssøylen midt inni deg. Som en spiral av energi og lys som går opp og ned i midten av stammen og ned i jorden.

 

Se opp på osteklokken, en masse av energi og farge eller sort-hvitt. Kjenn at den virkelig er adskilt fra deg. Og nå, legg merke til forskjellen på dette mønsteret og den du virkelig er! Legg merke til hvor fredfull du føler deg nå som du er fri og uavhengig av denne energien! Bare kjenn at denne energien ikke er deg.

 

Nå, når du virkelig kjenner at osteklokken er atskilt fra deg. Kan du ...

 

Takk den for at den har tjent deg godt og at den har fått deg dit du er nå.

 

Tilgi deg selv for at du har lyttet til denne energien/ disse følelsene/tankene og for at du har båret på denne byrden så lenge. Så lett å tilgi deg selv, når du vet at du aldri gjorde noe galt, du så det ikke den gangen. Du oppdaget det ikke den gangen at du ubevisst holdt fast på disse unyttig og utdaterte følelsene og tankene.

 

Tilgi denne energien for at den har forårsaket uro og stress. Kjenn om hele deg kan tilgi denne energien, kanskje kjenner du deg lettere allerede … når du nå vet at denne energien gjorde det den trodde var best for deg, ... det er så godt å tilgi.

Tilgivelse handler om å forstå uten ord, at virkeligheten var som virkeligheten var, den gangen. Det handler om at ditt indre ikke var i stand til å forstå den gangen … den gangen var det ingen annen måte. Og uansett, det var det som skjedde, og virkeligheten er alltid sann. Det som er det er, og det som var det var.

 

Nå, når du er rede til å gi denne energien tilbake til universet, tar du en dyp innpust.... og samtidig som du puster ut, lar du osteklokken løse seg opp helt til den er tilbake til sin egentlige energiform. Fortsett denne prosessen helt til boblen er fullstendig oppløst. Kanskje som fyrverkeri som eksploderer ut i intet, eller kanskje trykker du på "delete" knappen på PC-en, og virkelig "eraser" det, sletter det fra harddisken. Poff. Så er det borte. 

 

Igjen, ha all oppmerksomhet på din vertikale flyt. --- Føl kontakten med kilden, kilden til all energiflyt. --- Nå som du tillater glede, smil, kanskje til og med kjærlighet, ekstase å fylle hele din væren - fyller opp og balanserer hver en celle i kroppen. Fyller deg opp med indre ro og glede, smil, kanskje til og med latter!

  

Velkommen hjem!